Begrepet naturvern har fått nytt innhold parallelt med at de farene som naturen er utsatt for har forandret seg. De forandringene henger dessuten nøye sammen med den alminnelige utviklingen, ikke minst den teknologiske og økonomiske, i verdenssamfunnet. For mens stadig nye teknologiske nyvinninger blir rost til skyene så oppdager man at gårsdagens nyvinninger ikke bare har de positive effektene man trodde de hadde. Ofte er de forbundet med en rekke negative konsekvenser for natur og miljø som man ikke så da de var nye.
Den teknologiske utviklingen har gitt oss biler, fly og tog og en lang rekke produkter som skal gjøre hverdagen enklere og mer rasjonell for alle de som har råd til å kjøpe dem. Felles for de alle er imidlertid at de krever energi for å kunne fungere. Energibehovet vokste derfor kraftig i løpet av det forrige århundret så det å produsere energi og tilstrekkelig med energi, ble etter hvert en helt 
sentral samfunnsoppgave. Problemet er bare at det å produsere energi – uansett om produksjonen baserer seg på kjernekraft, vannkraft, kull, olje eller vind og sol – ofte har negative konsekvenser for miljøet. Det er da også i energispørsmål at naturvernbevegelsen blir veldig synlige.
Store ressurser legges i dag ned på å utvikle miljøvennlig energi og solcellepaneler er lansert som en energiprodusent som ikke forurenser. Og det er jo sant at den for eksempel ikke krever bruk av fossilt brensel, men de legger beslag på mye plass. Det anslås at skal man kunne forsyne hele verden med energi fra solceller så må man bygge solceller tilsvarende Spanias overflate og det er ikke vanskelig å tenke seg at slike dimensjoner vil kunne få ganske betydelige konsekvenser for natur og miljø.
