Den viktige drivhuseffekten

Det snakkes mye om global oppvarming. Er den menneskeskapt eller ikke. Er den ikke det så er det trolig ikke stort vi kan gjøre annet enn å vente å se og håpe på at vi ikke går mot en ny istid eller ett helt nytt stadium i jordens utvikling. Et stadium som etter hvert gjør menneskelig liv umulig. Det er vel noe sånt de såkalte klimarealistene er inne på.

Er den derimot menneskeskapt så er det kanskje den beste beskjeden vi kan få i dag. For det betyr jo at vi i så fall faktisk kan gjøre noe med det ved å endre egen adferd. Den adferden som har vist seg å skape den livstruende oppvarmingen. Det lyder jo enkelt, men all erfaring viser at det er vanskelig å endre en adferd som man har vent seg til. Uansett hvor skadelig den er for en selv. Bare spør en som røyker hvor langt inne det sitter å stumpe røyken.

Vi er avhengige av drivhuseffekten

I samband med global oppvarming så snakkes det mye om drivhuseffekten. Og fordi de to begrepene ofte brukes samtidig så smitter den negative klangen begrepet global oppvarming har over på begrepet drivhuseffekten. Det er imidlertid ganske misforstått for drivhuseffekten i seg er et veldig positivt fenomen. Uten den skulle det blitt veldig mye kaldere her på jorden. Ja trolig så kaldt at det ikke hadde vært særlig gode vilkår for oss mennesker i alle fall. Forskerne snakker om at det hadde vært i snitt nesten 35 grader kaldere uten denne effekten. Tenk deg det, minus 20 på en vakker sommerdag!

Drivhuseffekten er altså en positiv og helt naturlig prosess som gjør det mulig for oss å leve her på jorden. Begrepet er ganske selvforklarende. Det er bare å se for seg et drivhus med vegger og tak av glass. Lys slipper gjennom glasset og varmer opp innsiden. Glasset isolerer imidlertid samtidig ved at det hindrer all varmen fra å slippe ut. Resultatet er at man får et gunstig vekstklima på innsiden. Problem oppstår om glasset blir for tykt. Da slippes solstråler fremdeles gjennom og skaper varme, men den blir værende i drivhuset slik at temperaturen stiger. Om glasset blir tykt nok, blir det for varmt og tørt til at det finnes forutsetninger for liv. På samme måten fungerer det med jordkloden. Bare det at glasset er erstattet av et lag med klimagasser. Jo tykkere dette laget blir, jo varmere blir det på jordkloden.