I kjølvannet av den økende økologiske forståelsen som mange av natur- og miljøvernorganisasjonene har vært med på å kjempe frem har det blitt satt i gang en lang rekke tiltak med sikte på å redusere den belastningen som vært høye velstandsnivå skaper på naturen. Målsetningen er å mobilisere hele befolkningen og få alle eller i alle fall så mange som mulig til å være med å dra sitt strå til stakken. Et av disse tiltakene er kildesorteringen. For er det ett område der vi alle kan bidra så er det jo nettopp når det gjelder behandlingen av vårt eget avfall. Vi vet at emballasje utgjør en veldig stor del av det vi kaster. I forbindelse med julefeiringen sist år viser beregninger at det vi handlet til sammen var innpakket i 60.000 tonn emballasje!
Myndighetene har lagt ned mye ressurser på å utvikle gode systemer for kildesortering. Det viktige er jo at det skal være så lite 
byrdefullt som mulig å kildesortere. Så har da også kildesorteringen etter hvert fått et veldig godt gjensvar i befolkningen.
Formålet med kildesorteringen er blant annet å sikre så stor andel gjenbruk som overhode mulig. Papir benyttes til produksjon av nytt papir og andre varer. Tilsvarende gjelder for både glass og plast der resirkulering er en enkel prosess. Ved resirkuleringen eller gjenbruk som vel er et bedre norsk ord, reduserer man råvarebehovet.
De fleste steder gjennomføre kildesortering ved at det settes ut store containere dit folk kan gå med avfallet sitt. Egne containere for ulike avfallslag. Viktig i denne sammenhengen er at det ikke er så langt til containerne at man heller velger å kaste glass, metall, plast og papir som husholdningsavfall i stedet. Dermed bli det ganske mange containere rundt omkring og ettersom de sjelden er særlig pene så har de som mener at de bidrar til en visuell forsøpling av våre boområder definitivt et poeng.
