Avgifter som virkemiddel

Pisk og gulrot kan som kjent være gode virkemidler når man vil oppnå noe. Det har våre myndigheter for lengst innsett. Et slik virkemiddel er å ilegge avgifter. Avgifter kan som kjent brukes både som pisk og som gulrot. Man ilegger dem for å bremse en adferd man ønsker mindre av og man tar dem bort for å fremme en positiv adferd man vil ha mer av.

Avgifter som gulrot

Politikken når det gjelder elbiler er et utpreget eksempel på et område der man bruker avgiftene bevisst for å påvirke bileierne til i større grad å kjøpe de utslipps-frie elbilene fremfor de forurensende bensin- og dieselbilene. Den som kjøper en elbil slipper for eksempel å betale merverdiavgift på bilen. Det innebærer en helt enestående subsidiering som ikke overraskende har fått et veldig stort gjennomslag. Intet land i verden er i nærheten av Norge når det gjelder antall elbiler pr innbygger. Svært mange av dem er store, kostbare Tesla.p>

Mange har vært inne på at de milliardene som denne subsidieringen koster kanskje kunne vært anvendt til andre effektivt enn å ta av fellesskapets kasse for å få flere høytlønnede til å kjøpe elbil. Dessuten, EU her synspunkter på momsfritaket og lurer på om ikke tiltaket kan være konkurransevridende og derfor i strid med de EØS-forpliktelser som vårt land har å følge.

Avgifter som pisk

Bompenger er blitt et forhatt ord blant bilistene. Litt urettferdig kanskje ettersom det vel ikke er helt urimelig at de gjennom bompenger er med på å betale de veier, broer eller tunneler det måtte dreie seg om. Men i det siste er det blitt vanlig å innkreve avgift også for å påvirke folks kjøremønster i en mer miljømessig forsvarlig retning. Eller å «skremme» dem over på kollektive transportmidler. Og det setter sinnene i kok.