Klimagasser og karbonsyklusen

Et annet aspekt ved den globale oppvarmingen er det som kalles klimagasser. Det finnes en god del av dem, men den gassen som vi mennesker gjennom vår måte å leve på bidrar mest med er karbon, det vil si CO2. Karbon står for om lag 75% av de klimagassene vi mennesker genererer. Metan er den gassen som er en klar nummer to. Av de gjenstående 25 prosentene står metan for 17.

Karbon er altså «røveren i dette eventyret», men i likhet med drivhuseffekten egentlig et fenomen som er en helt sentral forutsetning for oss mennesker. Det er verken mer eller mindre enn selve basisen for liv på jorden. Karbon finnes absolutt over alt. Menneskekroppen er laget av karbon. Vi spiser karbon og når vi kjører bil eller transporterer oss på annen måte, varmer opp hus og hytter eller bygger de samme husene og hyttene ja så er det alt sammen basert på karbon. Dette stoffet finnes altså ikke bare overalt, det sirkulerer også i et slags kretsløp som gjerne kalles karbonsyklusen.

I denne syklusen finnes det en slags naturlig likevekt og det er når den blir forstyrret at det kan oppstå problemer. Når vi for eksempel brenner olje, kull eller gass så frigjøres klimagassen karbon som dermed tilføres denne syklusen, eller kretsløpet om man vil. Et for stort overskudd av karbon vil kunne lede til at en del av det lagres i atmosfæren – glasset i drivhus-analogien – og gjør det tykkere. Konsekvensen av dette igjen er en sterkere drivhuseffekt enn det som er naturlig med en påfølgende oppvarming av kloden som følge.

Gjennom det man kaller negative utslipp prøver man å “ta tilbake” noe av det karbonet vi slipper ut. Det forskes mye på hvordan man kan gjøre det mest effektivt og ideene er mange.