Myras skjulte krefter i klimakampen
På avstand kan en norsk myr se beskjeden ut. Et åpent drag mellom granleggene, et vått søkk i fjellet eller en pute av torvmose som gynger svakt under støvlene. Likevel foregår det et langsomt og kraftfullt arbeid under overflaten. Plantedeler som dør, blir liggende i vannmettet torv fordi forholdene er sure og nesten uten oksygen. År etter år bygges karbonet inn i et mørkt, kompakt lager som kan være eldre enn mange av skogene rundt.
Myr dekker bare rundt tre prosent av verdens landareal, men lagrer likevel to til tre ganger mer karbon enn alle tropiske regnskoger til sammen, ifølge en omtale fra CICERO om myrenes verdi. Det gjør den våte myra til mer enn et vakkert turmål. Den fungerer som en levende buffer mot både tørke og flom, renser vann og gir plass til planter, insekter og fugler som ikke finner tilsvarende leveområder andre steder.
Superkraften under overflaten
Torvmosen, eller Sphagnum, er en av hovedaktørene i dette systemet. Den kan holde på svært mye vann, samtidig som den gjør miljøet surt. Når torvmosen vokser oppover, dør eldre plantedeler nederst og blir liggende i det vannfylte laget. Nedbrytere får dårlig tilgang på oksygen, og enzymene som vanligvis bryter ned plantemateriale, arbeider langt saktere. Prosessen stopper ikke helt, men den går så langsomt at karbonet kan bli lagret i tusenvis av år.
Forskning på restaurering av torvmark viser også hvordan såkalte fenolforbindelser bidrar til å bremse nedbrytningen. Disse stoffene kan hemme enzymer som ellers ville frigjort karbon fra organisk materiale. Når myra dreneres, slipper luft og oksygen lenger ned i torva. Da svekkes denne naturlige bremsen, og gammelt plantemateriale kan begynne å omdannes til karbondioksid. En studie i Frontiers in Environmental Science undersøkte blant annet hvordan fenolrike treflis kan støtte denne nedbrytningsbremsen under restaurering. Tiltaket er fortsatt et forskningsfelt, men mekanismen viser hvor avhengig karbonlageret er av et vått miljø.
Karbonlageret er bare én del av regnestykket. En myr er også en vannmaskin og et leveområde. Sammenligningen med skog må dessuten gjøres med omtanke: Skogen lagrer mye karbon i stammer, røtter og jord, mens myra lagrer en stor del av karbonet under bakken i torv. I boreale områder kan torvlaget derfor være et svært viktig og langsiktig lager, selv der vegetasjonen på overflaten ser spinkel ut. Viktigheten av å bevare naturens egne karbonlagre henger tett sammen med hvordan vi forvalter landarealer og skogressurser i Norden, slik det også fremgår av informasjon om naturens karbonlagre.
- Flomdemping: Torv og torvmose holder igjen vann etter kraftig regn og snøsmelting.
- Vannlagring: Den samme fuktigheten kan bidra til å holde landskapet våtere i tørre perioder.
- Vannrensing: Myra fanger opp partikler og påvirker vannets kjemi før det renner videre.
- Leveområder: Myr gir plass til blant annet orkideer, insekter, amfibier og våtmarksfugler.
- Kulturspor: Det oksygenfattige miljøet kan bevare pollen, treverk og arkeologiske spor.
Hva som skjer når myra tømmes for vann
Grøfting har vært brukt i Norge for å gjøre arealer bedre egnet til skogbruk, jordbruk, veier og utbygging. En grøft kutter gjennom myras naturlige vannsystem og leder vannet bort. Grunnvannstanden synker, og torva tørker ut. På overflaten kan resultatet først se ryddig og nyttig ut, men under bakken er en viktig klimafunksjon satt ut av spill. Når oksygen trenger ned, øker nedbrytningen og karbonet som har vært bundet lenge, kan slippe ut som klimagasser.
Drenerte myrer kan også gi utslipp av lystgass, en kraftig klimagass, og bli mer utsatt for brann. En studie av indonesiske torvmarker fant at tørrere forhold ga større aerosolutslipp fra branner, og at endringen var særlig tydelig i torvmark. Selv om landskapene og brannforholdene er annerledes i Norge, illustrerer forskningen den grunnleggende sammenhengen mellom lav vannstand, tørr torv og høyere risiko for dypere branner. Når svampeffekten forsvinner, renner vannet raskere videre etter kraftig nedbør. Det kan øke belastningen nedstrøms, særlig der grøfter, veier og bekker allerede er presset.
| Våt myr | Grøftet myr |
|---|---|
| Lite oksygen i torvlaget | Mer oksygen og raskere nedbrytning |
| Karbon lagres over lang tid | Karbon kan frigjøres som CO2 og lystgass |
| Vann holdes tilbake | Vann ledes raskere ut av området |
| Fuktige leveområder for våtmarksarter | Arter og vegetasjon endres når myra tørker |
Slik vekkes en grøftet myr til live igjen
Restaurering handler først og fremst om å få vannet tilbake. Det betyr ikke at en myr blir identisk med en urørt myr over natten. Torv vokser langsomt, og vegetasjonen trenger tid til å finne tilbake til en stabil balanse. Men når vannstanden heves, kan nedbrytningen bremses, torvmosen få bedre vilkår og vannets naturlige kretsløp gradvis gjenopprettes.
Metoden må tilpasses myrtype, terreng og grøftenes størrelse. I noen områder er det nok å blokkere grøftene med torv, mens andre steder kreves trepropper, små terskler eller mer omfattende terrengarbeid. Norske restaureringsprosjekter overvåkes med blant annet dronebilder, vegetasjonsmålinger og artsregistreringer. En rapport om restaurering i 2021 viste at vannstanden hadde steget ved flere restaurerte lokaliteter, samtidig som vegetasjonsendringer fortsatt måtte følges over tid. Slik kommer et restaureringsprosjekt vanligvis i gang:
- Kartlegg vannet: Grøfter, høydeforskjeller, bekker og naturlige vannveier undersøkes før tiltak settes i gang.
- Steng grøftene: Torv fra nærområdet legges tilbake, og trepropper eller terskler bygges der det er nødvendig.
- Hev vannspeilet: Blokkeringene skal bremse avrenningen slik at vannet blir liggende nær overflaten uten å skape uønskede oversvømmelser utenfor myra.
- La vegetasjonen etablere seg: Torvmose og andre karakteristiske arter får bedre forhold når torva igjen holder på fuktigheten.
- Følg utviklingen: Vannstand, vegetasjon og arter må måles over flere år for å se om tiltaket virker.
Norge har restaurert mer enn 80 myrer og andre våtmarker siden den første nasjonale satsingen startet, og restaurering inngår i statlige planer for å redusere klimagassutslipp, tilpasse samfunnet til klimaendringer og forbedre naturtilstanden. Miljødirektoratet beskriver naturrestaurering som tiltak som skal gjenopprette fungerende økosystemer og de tjenestene de gir. Et eksempel fra Gromstul i Skien viser hvordan torv fra et berørt område ble brukt til å etablere en ny myr på rundt 2 000 kvadratmeter. Tidlige tegn som vannspeil og ny torvmosevekst er lovende, men videre overvåking er nødvendig.
Sporløs ferdsel for turgåere og naturelskere
Den myra som virker mest solid, er ikke alltid den tryggeste eller mest robuste. Fuktig torv kan bære en turgåer ett øyeblikk og gi etter det neste. Samtidig er mosedekket sårbart. Mange tråkk på samme sted kan lage dype spor som leder vann feil vei, river opp vegetasjonen og gjør at flere velger den samme brede traseen. På lang sikt kan en smal sti bli til en drenerende renne.
For turgåeren handler hensynsfull ferdsel derfor både om sikkerhet og naturvern. Følg merkede stier og klopper der de finnes. På åpne myrdrag bør du vurdere forholdene før du går ut, særlig etter mye regn, tidlig i sesongen eller ved dårlig sikt. Unngå å tråkke på lysegrønne, tette mosematter dersom det finnes en tydeligere og fastere rute. Mørke, glatte torvflater og små vannhull kan skjule ujevn dybde. Gå sammen med noen som kjenner området når terrenget er krevende, og bruk kart eller GPS uten å la teknologien erstatte vurderingen av bakken foran deg.
- Bruk solide, vanntette fjellstøvler, gjerne med gamasjer og ullsokker som holder føttene varme.
- Ta med staver i vått og ustabilt terreng. De kan gi både balanse og informasjon om underlaget.
- Velg klopper og eksisterende stier fremfor å lage nye snarveier.
- Hold avstand til fugler som varsler, flyr lavt eller prøver å lokke deg bort fra et område.
- Plukk multer og se etter planter uten å rive opp mosedekket eller gå inn i sårbare hekkeområder.
- Ta med alt avfall, og hold hunden under kontroll der fuglelivet er konsentrert.
Ta vare på det fuktige gullet i skog og fjell
En myr er et karbonlager, et vannmagasin og et helt samfunn av arter på samme tid. Verdien ligger ikke bare i mengden karbon under bakken, men i kombinasjonen av funksjoner. Den demper vannets fart, lagrer fuktighet, renser avrenning og gir leveområder til arter som er avhengige av våtmark. Når myra dreneres, kan disse funksjonene svekkes samtidig. Når grøftene plugges og vannet vender tilbake, kan naturen gradvis begynne å gjøre jobben igjen.
Naturrestaurering er ikke en erstatning for å unngå nye inngrep, og gammel torv kan ikke bygges opp på kort tid. Likevel er restaurering et konkret og kostnadseffektivt klimatiltak mange steder. Neste gang du snører turskoene, kan du derfor se etter mer enn utsikten. Legg merke til vannet som ligger stille, torvmoseputene som holder landskapet sammen og fuglene som bruker myra som matfat. Å ferdes sporløst, støtte vern og følge lokale råd er en enkel måte å bidra til at dette glemte klimavåpenet forblir vått, levende og virksomt.
